Klimaguiden.com

 

I en tid hvor verden står overfor alvorlige klimautfordringer, har forsøpling blitt en stadig større trussel mot både miljøet og klimaet. Av alt vanlig husholdningsavfall er plast, inkludert mikroplast, spesielt problematisk på grunn av dens mengde og varighet i naturen og dens innvirkning på økosystemene.

Dette avfallet truer ikke bare dyreliv og økosystemer, men også klimaet, og dette på flere måter enn folk flest kanskje er klar over. I denne artikkelen skal vi dykke dypere inn i hvorfor forsøpling – med spesielt fokus på plastforsøpling – er en viktig medvirkende årsak til klimatrusler, og vi skal se på hvordan vi kan løse problemet.

Hvorfor plastforsøpling er en klimatrussel

Plastforurensning har blitt et globalt problem, med millioner av tonn plast som havner i havene hvert år. Når plasten brytes ned til mikroplast, blir den en del av næringskjedene og påvirker alt fra plankton til mennesker. Men hvordan påvirker dette klimaet?

1. Fossilbasert produksjon

Plast er i hovedsak laget av fossile brensler som olje og gass. Produksjonen av plast er derfor en prosess som slipper ut store mengder CO₂ og andre drivhusgasser, noe som forsterker global oppvarming. I tillegg fører både utvinningen av råmaterialer og energikrevende produksjonsmetoder til betydelige karbonavtrykk.

2. Nedbryting og metanutslipp

Når plast havner i naturen, brytes den sakte ned av sollys og varme. Denne nedbrytningen frigjør metan og etylen – to sterke drivhusgasser som bidrar til oppvarmingen av atmosfæren.

3. Forurensning av økosystemer

Plastforurensning skader jord- og havøkosystemer, som normalt fungerer som karbonlagre. Når korallrev, skoger eller havets økosystemer blir svekket av forurensning, reduseres deres evne til å absorbere CO₂, noe som igjen forsterker klimaendringene.

4. Mikroplast i havet

Havene fungerer som en viktig buffer mot klimaendringer ved å absorbere CO₂ fra atmosfæren. Når havene forurenses med mikroplast, forstyrrer dette havets evne til å fungere som et karbonlager. Forskning har også vist at mikroplast kan påvirke organismenes helse i havet, noe som igjen forstyrrer økosystemene og deres evne til å opprettholde en stabil klimabalanse.

Land som bidrar mest til forsøpling

Globalt varierer mengden avfall som genereres fra land til land. Noen nasjoner produserer mer søppel per innbygger enn andre, mens andre land slipper ut mer avfall i naturen, spesielt plast, på grunn av dårlig avfallshåndtering.

Tabell 1: Land som produserer mest avfall (kg per person per år)

Land	Årlig avfallsproduksjon (kg per person)
USA	811
Canada	720
Tyskland	620
Frankrike	565
Japan	450
Storbritannia	430
Australia	400
Kina	380
India	280
Brasil	250

Tabell 2: Land som slipper ut mest søppel i naturen (tonn per år)

Land	Utslipp av plast i naturen (tonn per år)
Kina	3 500 000
Indonesia	1 290 000
Filippinene	780 000
Vietnam	730 000
Thailand	410 000
Egypt	380 000
India	380 000
Nigeria	330 000
USA	290 000
Brasil	230 000

Som det går frem av tabellene så er det ikke bare mengden plastsøppel som produseres som er problemet, men hvordan plastavfallet håndteres er vel så viktig om ikke mye viktigere.

Løsninger på forsøplingsproblemet

For å kunne takle forsøplingsproblemet på en meningsfull måte, kreves det flere tilnærminger som både adresserer opprydding av eksisterende avfall, og forebygger fremtidig forsøpling gjennom bedre produksjonsrutiner og avfallshåndtering.

1. Opprydding av eksisterende avfall

Et av de mest akutte tiltakene er å fjerne eksisterende plast fra hav og land. Flere organisasjoner jobber aktivt med dette, som The Ocean Cleanup, som bruker spesialteknologi for å samle opp plast i havet. Lokale initiativ for å rydde strender og elver er også viktige.

• Utvidet havopprydding: Skalerte prosjekter for havopprydding bør støttes av nasjonale myndigheter og internasjonale aktører for å sikre at verdens hav blir renset for plast.
• Større engasjement for frivillig opprydding: Initiativ som arrangerer strand- og elverensaksjoner bidrar til å fjerne plast før den når havene.

2. Endrede produksjonsrutiner

Plastproduksjonen må reduseres dramatisk, og dette krever at produsenter tar i bruk mer bærekraftige alternativer.

• Bærekraftige materialer: Forskning på og bruk av biobaserte og nedbrytbare materialer er avgjørende for å redusere plastens innvirkning på miljøet. For eksempel kan plantebaserte polymerer brukes som alternativer til petroleumsbasert plast.
• Design for resirkulering: Bedre design for resirkulering innebærer å utvikle produkter som er enklere å demontere og resirkulere, og dermed forhindrer at de ender opp som avfall i naturen.

3. Forbedret avfallshåndtering

Effektiv avfallshåndtering er nøkkelen til å forhindre at plast havner i naturen.

• Utbygging av resirkuleringssystemer: Land med dårlig avfallshåndtering må investere i infrastruktur for å samle inn, sortere og resirkulere avfall. Dette kan skje gjennom internasjonale samarbeidsprosjekter og investeringer i teknologi.
• Reduksjon av engangsplast: Lover som forbyr engangsplast som poser, bestikk og flasker kan dramatisk redusere mengden plastavfall. Flere land har allerede innført slike forbud, og dette er et effektivt tiltak.

4. Økt bevissthet og forbrukeransvar

• Utdanning: Økt bevissthet om forsøplingsproblematikken kan skape endring på individnivå. Forbrukere må oppfordres til å redusere bruken av engangsplast, delta i resirkuleringsprogrammer, og velge produkter med mindre miljøpåvirkning.
• Skatt og avgifter: Innføring av avgifter på plastprodukter kan motivere både produsenter og forbrukere til å velge mer miljøvennlige alternativer.

Forsøpling, og spesielt plastforsøpling og mikroplast, utgjør en alvorlig trussel mot klimaet. Med stor avfallsproduksjon og plastforurensning i mange land, er det et globalt problem som krever umiddelbare og samordnede tiltak. Gjennom opprydding av eksisterende avfall, endring av produksjonsrutiner og forbedring av avfallshåndtering kan vi redusere den negative innvirkningen på klimaet. Forbrukerbevissthet og politisk handling må til for å skape varige løsninger.